Helt siden jeg var liten har jeg måttet holde meg unna iskrem, siden jeg fort merket at fløteprodukter innholdet for mye laktose for min mage, og med glutenholdig kjeks ble det ikke akkurat bedre. Det er derfor med glede jeg har sett det komme flere laktose- og glutenfrie iskremer på markedet de siste årene. I dette innlegget kan du lese min test av 3 laktose- og glutenfrie kroneis.

Jeg dro til min lokale dagligvarer (Meny, Joker, Coop, Kiwi og Rema 1000) for å se hva jeg kunne få tak i av ”allergivennlige” kronesis. Dessverre ble jeg skuffet over at utvalget var knapt, jeg fant faktisk bare tre forskjellige varianter av laktose- og glutenfrie iser: to av dem på soyamelk (som er høyFODMAP) og én som er lavFODMAP. 

Jeg har valgt å ta med soyais i denne testen, og i iskrem-på-boks-testen (kommer neste uke), av den enkle grunn at selv om soyamelk (basert på soyabønnen) er høyFODMAP ved 113 gram, så er den lavFODMAP ved 40 gram. Det er også mange som har reintrodusert soyamelk som opplever at de tåler dette godt, meg selv inkludert. For personer som tåler laktosen fint, men ikke tåler melkeprotein er det også godt å ha et alternativ som ikke er laget på kumelk. Og har du ”kun” cøliaki, kan du faktisk velge å vrake blant alle de tre variantene.

Og til syvende og sist: hadde jeg kun skullet bedømme kroneiser som er helt lavFODMAP i denne testen ville det bare vært 1 is å teste: nemlig FRI kronesis fra Diplomis…

Som overskriften sier så handler dette innlegget om pusten. Kan man egentlig puste seg gjennom smerter? Og har yoga noe for seg for oss som har tarmtrøbbel - eller vi som er gravide?

Yoga og sykdom?
Første gang jeg var med på en yogatime var jeg skeptisk. Meget skeptisk. Hvordan skulle jeg, som hadde vært syk over lang tid, klare å ha styrke nok i kroppen til å gjennomføre en yogatime, holde inn en promp når man stod med rompa til værs, eller ikke sovne når man skulle slappe helt av?

Bananer er en god kilde til blant annet vitamin C, vitamin B6 og kalium, men for oss på lavFODMAP-dietten er det en liten utfordring knyttet til banan: Det skjer nemlig en prosess i bananen etter hvert som den modnes som du bør være obs på! I dette blogginnlegget forteller jeg deg litt om bananer og FODMAP, og gir deg oppskriften på en super-saftig banankake med yoghurt, sjokolade og valnøtter!

Tre faser
Gjennom tre modnings faser endrer bananen smak, lukt og næringsinnhold. I følge Monash University og forskningsteamet bak lavFODMAP-dietten kan personer med irritabel tarm fint spise bananer som ikke er brune. Men med en gang de begynner å bli brune og godt modne utvikles og forhøyes innholdet av fruktose. Mens umodne, grønne bananer har et stivelsesinnhold på nær 24 % og kun 6 % sukker, vil den modne bananen inneholde 3 % stivelse og 21 % sukker.

I går var jeg på Transform, en konferanse på DOGA om design og arkitektur, der det blir delt ut designpriser for de mest nyskapende og innovative løsningene. Hvorfor er dette relevant for oss med mage- og tarmsykdommer, lurer du sikker? Fordi mye av ”den nye designen” har et tydelig helsefokus som ønsker å gjøre fremtiden og hverdagen for oss som er syke eller har funksjonsnedsettelser både enklere og bedre.

Gjennom produkter, tjenester og innovasjoner ønsker mange designere og produsenter å forbedre helsevesenet, inkludere personer med funksjonsnedsettelser, gjøredet enklere å få den hjelpen man trenger (og samtidig mer kostnadseffektiv for samfunnet) og generelt sett forbedre fremtiden for oss som pasienter.

Inneholder link til produkter

Har du som meg forbannet deg over glutenfri gjærbakst? Kastet boller harde som kanonkuler i søpla eller virkelig vært trist over at du aldri mer kan spise saftig og luftig bakst? Søndag deltok jeg på Norges Cøliakiforening sitt kurs i glutenfri gjærbakst og der fikk jeg en real aha-opplevelse!

Til tross for at jeg i boken min har noen veldig gode oppskrifter på både brød og boller, i boken min lavFODMAP – Magevennlig mat, har jeg aldri følt at det kunne måle seg med gjærbakst laget på hvetemel. Å bake kaker, knekkebrød, etc. – ikke noe problem, men akkurat gjærbakst må jeg ærlig innrømme at jeg har forbannet mange ganger. Noen ganger får jeg de luftigste, fineste deigene, mens andre ganger kollapser de, blir harde, tørre og gørr kjedelige. Det var derfor, for å utfordre meg selv og forhåpentligvis lære litt mer om kjemien bak glutenfri gjærbakst, at jeg meldte meg på Norges cøliaki forbund sitt kurs.

I skrivende stund føler jeg at ett vatteppe har lagt seg over hjernen min. Jeg er sliten, sutrete og føler at jeg ikke får til noen ting. Ja, jeg er gravid – men påvirker magesykdommene mine meg også?

Dette er ikke et innlegg som gir mange svar, men heller et innlegg der jeg stiller en hel masse spørsmål og forteller deg litt om hvordan jeg har opplevd å være gravid så langt. Og husk at jeg som skriver verken er lege eller ernæringsfysiolog, men en som vet hva det vil si å leve med både Crohns og irritabel tarm, og som nå også deler mine tanker om det å være gravid.

Dette er en bloggpost som forteller litt om det å ha vært så syk at kroppen ikke har fungert i det hele tatt. Og om hvordan kroppen, når man endelig klarer å finne en god balanse mellom sykdom, kosthold og stress, blir så frisk at selv et barn kan bli til. Drømmer og perspektiver kan endres, helsa kan bli bedre - livet kan snu!

I forrige uke var en artikkel/mening av ”kostholdsguru” Andreas Viestad blant sakene som lå øverst på nettavisen til Aftenposten. I denne artikkelen, som du kan lese i sin helhet her, omtaler han LavFODMAP dietten på linje med andre dietter som han mener kan regnes som kvakksalveri. Dette provoserte meg selvfølgelig fryktelig, så her får dere mitt svar til Andreas og Aftenposten. Hjelp meg gjerne med å dele dette innlegget, så slipper vi at LavFODMAP-dietten havner i samme kategori som slankedietter og udokumenterte helsedietter.

 

Kjære Andreas Viestad

Du snakker om dietter og etterlyser leger i debatten. Selv kaller du deg kostholdsguru og forkynner at du har funnet svaret – antidietten. Men hvem er du til å uttale deg? Har du klinisk erfaring eller forskningsbasert bakgrunn som tilsier at du kan si i mot legene og forskerne ved Monash University i Australia, som i årevis har forsket seg frem til LavFODMAP-dietten?

Tilbake fra Amsterdam og jeg har slettes ikke holdt løftet mitt om å følge opp med bloggposter og intervjuer. Grunnen: jeg ble rett og slett så sliten av reisen, alle inntrykkene fra messen og ikke alltid like magevennlig mat, at jeg måtte komme meg til hektene igjen. Men her kommer en liten oppdatering fra reisen og litt om mitt samarbeid med det sveitsiske selskapet Bühlmann.

I går åpnet ECCO-konferansen i Amsterdam med en pressekonferanse, der nye retningslinjer for pasienter med IBD (Crohns og Ulcerøs kolitt) ble presentert. Her får dere en oppklaring på hva dette er, hvorfor vi trenger dette og ikke minst min mening om saken…

Hva er retningslinjer og hvorfor trenger vi det?
Først og fremst: ECCO* og EFFCA** (se forklaring nederst i teksten) er to organisasjoner som begge jobber internasjonalt med å bedre rettighetene og behandlingene for pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer. Disse organisasjonene har tidligere utarbeidet internasjonale retningslinjer for behandlinger som leger bruker, som forteller hvilke undersøkelse de skal gjøre for å kunne stille en diagnose og hvilke medisiner og behandlinger en pasient bør få. Dette er utarbeidet som en standard slik at alle pasienter skal møte samme behandling.

Endelig! 2 år etter at jeg begynte med eliminasjonsdiett med oppfølging av leger og ernæringsfysiologene ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, etter å ha ført diettdagbok i over 1 år og etter å ha klaget til NAV på første avslag: Endelig, har jeg endelig fått godkjent grunnstønad for fordyret kosthold.

I går tikket det inn en beskjed på telefonen om en ganske stor utbetaling fra NAV. Jeg tenkte at her må det da ha skjedd en feil, men etter å ha logget meg inn på både nettbanken og mine sider hos NAV så jeg at det stemte. Endelig hadde NAV godtatt klagen min og gitt meg full dekning for mine ekstrautgifter til fordyret kosthold ved non-cøliaki glutenintoleranse.

Nest uke, nærmere bestemt onsdag den 9. mars, skal jeg holde foredrag under LMF Oslo og Akershus sitt medlemsmøte – DU er hjertelig velkommen!

I fjor holdt jeg en rekke foredrag etter at boken min, lavFODMAP – Magevennlig mat, kom ut i september. Nå er det på tiden med årets første foredrag igjen, og denne gangen vil det være på Lærings- og mestringssenteret på Aker Sykehus i Oslo. Her har jeg mang en gang sittet som publikum i salen under LMF sine medlemsmøter. Jeg har hørt pasienthistorier og både leger og forskere fortelle om IBD og IBS. Denne gangen er det jeg som skal stå på talerstolen.

Siden boken min, med de magevennlige melblandingene mine, ble lansert i september i fjor har jeg fått flere spørsmål om Xanthan gum/gummi. Ikke bare hva det er og hvordan man bruker det, men også hvorfor det er så vanskelig å få tak i. Her får du mine tanker og svar om dette ”vidundermiddelet” som gjør glutenfri bakst litt lettere.

Hva er det egentlig?
Xanthan gum høres fryktelig tungt, skummelt og kjemisk ut, men faktisk er det et rent karbohydrat laget av sukker fra mais eller soya. Sukkeret tilsettes en spesiell type bakterier slik at det begynner å gjære og får deretter en geleaktig konsistens, som igjen tørkes og males til pulver. Xanthan gum er farge- og smaksløst.

Stoffet ble oppdaget på 1960-tallet i et laboratorium i USA, da man lette etter muligheter for bruk av overskuddsproduksjon av mais. Det endelige produktet inneholder ikke spor av mais eller soya - bare 100 % karbohydrat.